Er fotballspillere og trenere dummere enn andre?

Av Jon Morten Melhus

Så er nok en fotballhelg over, med glede og sorg omtrent likelig fordelt mellom Tippeligaens klubber, - når et lag taper, vinner et annet, naturlig nok. Og nok en gang vil trenere for tapende lag stå offentlig frem og refse og skjelle ut spillerne sine.

To spørsmål får meg til å lure på om fotballspillerne er mindre smarte enn andre:

1. Er fotballspilleres psyke av en slik særegen karakter at de må hundses for å yte maksimalt, at de motiveres best av metoder vi ellers kjenner fra dressurkurs? Da er det vel ikke lenge før spilleren løper rundt på gressmatta med strømhalsbånd som treneren kan aktivere ved en feilpasning eller brent straffe.

2. Hvorfor aksepterer så mange fotballspillere å gi sine karrieremessig beste år til autoritære trenere med foreldet lederfilosofi til forveksling lik prøyssernes kadaverdisiplin fra 1800-tallet?

Er fotballtrenere dummere enn andre?

To spørsmål indikerer at det kanskje ikke står så bra til med trenerne heller:

1. De tar trenerjobber hos tippeligaklubber med administrasjon, styre og eiere som gjennom flere sesonger har vist at de har svært kortsiktig fokus og bytter ut trenere etter 3-4 måneder hvis ikke alt går etter planen - nær halvparten av tippeligatrenerne røk ut i fjorårets sesong

2. Når treneren jobber med å lede mennesker, hvorfor kan så mange av dem så uendelig lite om motivasjon og moderne ledelse? Trenerutdanning gir sikkert mye kunnskap om å bygge muskler, utholdenhet og fart, men hyller denne utdanningen også fryktbasert ledelse (som i arbeidslivet for øvrig gikk ut på dato for et par tiår siden, - selv om LO har hengt litt igjen)? Er det lederstilen til Sepp Blatter, den korrupsjonsanklagede og autoritært maktglade enevoldsherskeren for all verdens fotball, som er rollemodellen for Tippeligaens trenere og ledere?

Utenkelig i Næringslivet

Slikt lederskap er utenkelige i næringslivet. Tenk deg at Telenor leverer litt dårligere kvartalsresultat enn forventet, og Jon Fredrik Baksaas står frem på TV-skjermen i beste sendetid og pryder forsiden av riksavisene med uttalelser som "Medarbeiderne våre leverer ikke, de har ikke disiplin, og jeg er skuffet over dem og sint fordi vi ikke nådde resultatene". Selvsagt vet Baksaas og de fleste andre ledere i privat og offentlig arbeidsliv at dette er uakseptabel lederatferd som vil skape enorm intern demotivering blant de ansatte. Men overraskende mange fotballtrenere har verken oppfattet dette eller fått med seg de siste 20 årenes utvikling innen ledelse og positiv psykologi.

Breivik har skjønt det

Det pussige er at trenerne og klubbene bare kunne kikket over på kollegane i damehåndballen og se hvordan Marit Breivik - kåret til Årets leder tre ganger - i ti år har holdt landslaget i verdenstoppen. I boken "Begeistring!" sier hun: "Jeg har aldri sett noen som blir bedre av å bli kjeftet på." Etter kampen skal alle spillerne sende henne en SMS med tre bra ting de gjorde i kampen, slik at de ikke skal bli hengende mentalt fast i det som ikke gikk så bra. De praktiserer positiv tenking, og før en kamp fokuserer de bare på det de er gode på, og bruker ikke energi på det de sliter litt med. "Hvis du bruker 50 % av energien din på det som gikk galt, er det bare 50 % igjen til å gjøre det som er viktig i øyeblikket," sier Breivik. Og hun bygger team: når toppspillere faller ut på grunn av sykdom, tar de andre over og viser at laget er mer enn enkeltstjerner.

Marit Breivik jobber også langsiktig, og vet at i visse faser når laget bygges opp, må det aksepteres svakere resultater. Det burde ikke være ukjent for Tippeligaen-klubbenes ledere og eiere at Nils Arne Eggen hadde 15 år på å bygge Rosenborg-kulturen, og at storhetstiden for klubben først kom 2-3 år etter at han startet som trener i 1988.

"Frykten er mitt våpen"

"Management by fear and terror" gir ofte raske resultater, men fungerer sjelden bra på lang sikt. Å spille på spillerens frykt for å bli sittende på benken eller miste plassen på laget fungerer sikkert en stund. Men de fleste av oss lukker ørene når kjeftingen vedvarer over tid og så gjør vi heller som vi selv vil. Uten respekt mister lederen autoritet, uansett hvor høyt han skriker.

Å lede i medgang er lett, mens det er i motgang de gode lederen viser seg. Hvorfor sørger ikke klubbene for at trenerne deres besitter basiskunnskap i motivasjon og ledelse av mennesker i gode og onde dager? "Jeg er så emosjonell," uttaler trenere om sine raseriutbrudd under og etter kampene. En leder i næringslivet ville mistet jobben etter et par uker med slike "emosjonelle utbrudd" - fordi det i tillegg til å være uprofesjonelt og respektløst, også gir dårlige resultater, både for medarbeidernes motivasjon og virksomhetens omdømme.

Fem om dagen

Det er fem elementer som skaper begeistring hos en medarbeider, uansett hva de jobber med og på hvilket nivå, og - trass i min retoriske overskrift - er ikke fotballspillere forskjellig fra andre mennesker:

1. Anerkjennelse

2. Mestring

3. Inspirerende mål

4. Vi-følelse og involvering

5. Humor og glede

Vi ser at virksomheter med ledere som er dyktige på disse fem områdene, leverer fremragende resultater, har lavt sykefravær og begeistrede medarbeidere, både innenfor ideelle virksomheter, privat og offentlig sektor.

Verre er heller ikke ledelse av fotballspillere, og resepten for tippeliga-klubbene som sliter er såre enkel:

- Langsiktighet hos ledere og eiere i klubben.

- God og profesjonell rekruttering av trenere - Hvorfor ansette treneren som nettopp fikk fyken i en annen klubb? (Det var vel en grunn til at han måtte gå?).

- Sikre at trenerne har eller får basiskunnskap om moderne, motiverende og resultatskapende ledelse og har evner og interesse for å forstå og bruke dette.

Lykke til!

Jon Morten Melhus er siviløkonom NHH og har bred ledererfaring fra næringslivet; Den Norske Opera, Radio 1, Mot i Brøstet, Stig og Stein Idélaboratorium, og driver i dag rådgivingsselskapet Melhus Communication AS. Hans kunnskap og bakgrunn innenfor ledelse, organisasjonsutvikling og markedsføring, sammen med hans entertainment-erfaring, har gjort ham til en av Norges mest underholdende og etterspurte foredragsholdere om begeistringsledelse, motivasjon og entusiasme i arbeidslivet. Sammen med Trond Haugen har han skrevet to bøker: "Latterlig lønnsomt - om humor og begeistring på jobben" (2003) og "Begeistring - Om engasjerte medarbeidere og begeistrede ledere" (2006).

Comments

[Frode H]

Du ser aldri på en trener på samme måten igjen etter å ha lest Learned Optimism: How to Change Your Mind and Your Life av Martin E. P. Seligman

I boken drar de frem eksempler på hvilke lag som reiser seg lettest etter nederlag og hvem som gjør det bedre og dårligere i påfølgende sesong, basert på optimismenivået i uttalelser til lagets trenere. Jeg fikk et helt nytt sett med øyne og ører inn i fotball VM etter denne boken.