Kjemp for å gi medlemmene dine gode sjefer og lavt sykefravær, Flåthen!

Fire av fem norske ledere motiverer ikke, og dårlige ledere dobler sykefraværet.

(Kronikk i VG 21. januar 2010)

Av Jon Morten Melhus, forfatter og rådgiver, www.begeistring.no

Bølgene går høyt om økningen i sykefraværet, hvilke årsaker det har og hvilke tiltak som bør settes inn. Konklusjonen er selvsagt at dette er sammensatt, og det handler om å komme i gang så fort som mulig med små og store tiltak på de ulike områdene. Og ett tiltak kan dere i LO begynne med umiddelbart, nemlig å jobbe for at norske arbeidstagere får gode sjefer. Forskningen viser entydig at gode ledere har lavere sykefravær i sine organisasjoner enn dårlige ledere. Og dette kan bedriftene begynne med i dag og forholdsvis raskt redusere en del av sykefraværet.

Tradisjonelt har LO i hovedsak vært fokusert på forhold omkring lønn, pensjon, arbeidstid og et arbeidsmiljø fritt for mobbing og uten helsefare. Men økonomiske forhold og fravær av plager og problemer er bare hygienefaktorer på arbeidsplassen. Arbeidslivsforskning viser at arbeidsgleden og entusiasmen først kommer når vi får anerkjennelse, tilbakemeldinger og nye og meningsfylte utfordringer som skaper indre motivasjon og gjør oss til hele mennesker som utvikler oss. Og kvaliteten på lederne avgjør om arbeidstagerne får anerkjennelse, tilbakemeldinger og meningsfylte utfordringer og dermed oppleve begeistring på jobben – og lavere sykefravær. Men jeg kan ikke huske å ha hørt deg eller dine forgjengere noen gang diskutere et krav om gode ledere i forhandlingene med NHO. Man kan nesten lure på om LO ikke har vært så opptatt av å skape mer arbeidsglede og jobbtilfredsstillelse for medlemmene sine?

4 av 5 norske ledere leder ikke

I BegeistringsBarometeret som vi gjennomfører hvert annet år i samarbeid med TNS Gallup, intervjuer vi et representativtutvalg av norske arbeidstagere i alle typer virksomheter og spør om deresleders evne til å motivere og deres egen begeistring på jobben. Det viser segat bare 22 prosent av norske ledere motiverer og begeistrer sine ansatte; 78 prosent av norske ledere begeistrer ikke. HR Norges undersøkelse European Employee Index 2008 viser også at det står dårlig til med norsk lederskap: 14 prosent av arbeidstakere slutter på grunn av nærmeste leder.

Hva er en god leder og hvordan begeistrer og motiverer han eller hun sine medarbeidere? Frykt ikke, sjefer, vi snakker ikke om karismatiske ledere som skal være vitsemakere og løpe rundt med røde klovneneser. En god leder får høye skår på følgende spørsmål:

Din nærmeste leder
·        sørger for at dine meninger blir tatt hensyn til
·        sprer arbeidsglede rundt seg
·        har stor respekt for deg
·        sørger for at det god stemning på jobben
·        legger til rette, slik at du får gjort jobben din
·        får frem det beste i sine medarbeidere
·        oppmuntrer deg til å videreutvikle deg i jobben
·        er stimulerende å jobbe for

De 20 prosent beste lederne i Norge har en produktivitet og kunde-/brukerlojalitet som er ca 40 prosent høyere enn de 20 prosent med dårligst skår på disse åtte spørsmålene. God ledelse handler altså ganske enkelt om ledere som ser, blir sett og involverer sine medarbeidere. Men det gjør altså bare en av fem ledere. Og i Statistisk Sentralbyrås store levekårsundersøkelse i 2006 svarte 27 prosent av alle arbeidstakere at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnede på hvordan de utfører. Da blir de ikke mye begeistret på jobben.

Mange dårlige ledere som øker sykefraværet

Det er heldigvis ikke så mange psykopatiske sjefer. Men helt normale mennesker som er blitt ledere og som skårer lavt på disse spørsmålene, øker sykefraværet drastisk hos sine medarbeidere. I deres organisasjoner er det jobbrelaterte kortidssykefraværet på 1-2-dager i halvåret dobbelt så høyt som de som har ledere som skårer høyt på spørsmålene. 3-4-dagers sykefraværet er 350 prosent høyere hos dem med dårlige ledere, og stressplagene dobles hos medarbeidere som har u-begeistringsledere! Slike ledere synes jeg ikke du skal akseptere, Flåthen!

Og det til tross for at god ledelse er lett. Hvis ”din leder har nok tid til deg når du trenger ham/henne”, øker både faglig og emosjonell begeistring hos medarbeiderne med over 60 %. Og likevel tar fire av fem ledere seg ikke nok tid til sine medarbeidere. Toppledelsen i norske virksomheter ber tydeligvis heller ikke sine ledere gjøre det. Da kan kanskje du gjøre det, Flaathen?

Det er altså altfor få begeistringsledere som ser og involverer medarbeiderne og skaper inkluderende og rause organisasjonskulturer med lavt sykefravær. Og dette til tross for at det er svært enkelt å røke ut dårlige ledere, slik at de med potensiale kan utvikles til bedre ledere, og de uten interesse eller anlegg for ledelse – de som har fått stillingen fordi de er faglige flinke eller av andre belønningsårsaker, – kan flyttes til et sted hvor de ikke kan gjøre skade (og hvor de kanskje vil trives bedre selv også.)

Mer patos

Uansett om vi er eiere, ledere eller medarbeidere ønsker vi begeistring på jobben. ”Begeistring” kommer fra det tyske ”gheist”, ånd; vi beåndes, vi fylles av noe mer enn det hverdagslige og konkrete. Tilsvarende er ”entusiasme” utledet fra det greske "en-theos" og kan oversettes med "full av det guddommelige", altså en gudbenådet tilstand, og ”inspirasjon” kommer fra latin ”inspirare”, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag - en form for guddommelig kontakt. Disse tre ordene står altså for noe mer enn brød og melk og lønn og arbeidstid – når disse tilstandene inntreffer, opplever vi at livet blir meningsfylt, følelsene våre berøres, vi kjenner vi er mennesker, vi lever.

Mange norske ledere tror muligens at norske arbeidstagere bare hare én hjernehalvdel – den rasjonelle venstre-delen. Av retorikkens tre hovedelementer
etos – troverdigheten, etikken;
logos – fornuften, rasjonaliteten; og
patos – følelsene, bevegelsen,
bruker lederne i arbeidslivet stort sett bare deto første overfor sine medarbeidere. Men selv om arbeidstakere først og fremster mennesker, med følelser, drømmer, håp, glede, sorger, neglisjerer de fleste ledere likevel patos; å møte, skape og forholde seg til følelser iorganisasjonen. Det synes jeg heller ikke dere i LO skal finne dere i!

Retten til å ha en god sjef

Det er overraskende at ikke flere ledere har innsett at anerkjennelse, å se og involvere medarbeiderne både er den rimeligste og den mest motiverende og berikende belønningen en medarbeider kan få. Like overraskende er at så mange eiere og toppledere heller ikke har forstått at å ansette gode ledere som engasjerer seg i sine medarbeideres ve og vel, er den mest lønnsomme investeringen de kan gjøre. Men det mest overraskende er at dere i LO ennå ikke har begynt å kjempe for medlemmenes rett til å ha en god sjef, det kanskje aller viktigste virkemiddelet for å sikre gode, inkluderende og støttende arbeidsplasser.

Vi kontaktet LO både i 2001 og 2004 for å stille oss til disposisjon med vår forskning og erfaring på dette området, slik at dere kunne begynne å arbeide for å gi deres medlemmer bedre sjefer, bedre liv på jobbe og lavere sykefravær. Men intet svar fra LO, det var dørgende stille. Da Valla-saken rullet for tre år siden falt jo brikkene litt på plass; vi forstod at begeistrende og inkluderende ledelse ikke var på dagsorden i LO. Men du er en ny og annen leder, Flåthen, så jeg ville tro at dette må være noe for deg.
 
Kanskje du i forhandlingene om ny IA-avtale skal be John G. Bernander og resten av NHO-gjengen å sørge for at alle dine medlemmer får begeistringsledere? Den avtalen kommer garantert til å skape glede hos alle. Også hos John og Jens. 

 

Comments

[testosterone]

Jeg har nettopp lagt på nettsiden til mine favoritter. Jeg liker å lese dine innlegg. Takk!

[Frode H]

Jeg har en teori om at de fleste selskaper burde ha to ledere. Du kjenner sikkert til DISK modellen. Mange ledere er en sterk D eller en sterk I, det beste slik jeg ser det vil være å ha en av hver. En som har fokus på tall og kontroll og en som inspirerer og drømmer.