Hvordan er sjefen din?
Den som mangler sans for humor, har et alvorlig problem og bør ikke gis ansvar for andre mennesker, sier dr. philos. og professor Sven Svebak ved Det medisinske fakultet i Trondheim (NTNU).Selvsagt er ikke målet at styret eller eier ansetter en stadupkomiker som sjef. Men ledere uten sans for humor kan være svært skadelig for både medarbeidere og virksomheten. Eksempelvis mangler personer
med paranoid personlighetsforstyrrelse humor og selvironi. De blir lett fornærmet og går til hurtig motangrep hvis de føler seg krenket, og omgivelsene må være forsiktig med hva man sier, i følge Rådet for psykisk helse. Selvhøytidelighet stenger også for humor og selvironi, viser forskningen, og ansettelse av selvhøytidelige ledere får ofte svært krevende konsekvenser for organisasjonen rundt dem. Går vi videre langs denne aksen, fra selvhøytidelighet til fanatisme, er det overhodet ikke spor av selvironi:
Nazistene under krigen er et tragisk eksempel, og i vår tid viser vel verken Iran eller Nord-Korea nevneverdige tegn på selvironi. Også 70-tallets AKP(ml)’ere her på berget var tydelig preget av denne mangelen. Mange av dem klarer jo selv ikke i dag å le av det...
Heldigvis er humor også et våpen mot maktmennesker:
"Humor can rob tyrants of their dignity, and dignity in the form of
self-importance is one of their most important tools" sier den amerikanske
politiske kommentator P. J. O’Rourke.
The time to laugh is when you don’t have the time to laugh.
Problemet er at humor har svært lav status i
arbeidslivet. Det snakkes ofte om det på sommerfester og julebord, men i
hverdagen har ledelsen vanligvis lite fokus på det. I våre bøker om humor og
begeistring på jobben har vi ikke skrevet noe om sommerfester og julebord - de
fleste virksomheter er flinke til å gjøre slike samlinger hyggelige og morsomme.
Vi er mer opptatt av hva som skjer mellom sommerfesten og julebordet, og
mellom julebordet og sommerfesten. Det er humoren og begeistringen i
hverdagen som setter kulturen vår og legger grunnlaget for hvilket mentalt og
sosialt verktøy og overskudd vi har til å takle utfordringer og hektiske
arbeidsdager.Ideelle virksomheter og arbeid med viktige
samfunnsspørsmål er dessverre ofte preget av selvhøytidelighet, lite selvironi
og mangel på humor. Prøv å google ”humor”, ”miljøvern” og ”miljøarbeid”, og du
vil se at søkemotoren kommer opp med særdeles uinteressante resultater på disse
kombinasjonene. Men noen klarer å bruke humor på alvorlige problemstillinger:
Jørgen Randers holder sjeldent underholdende, morsomme og (kanskje derfor)
svært tankevekkende fordrag om klima og miljø.
Også i samfunnet for øvrig, med media i spissen, ser vi at humor ikke tas på alvor. Mandal kommune har gjennomført et meget vellykket og viktig pionerarbeid for å kutte sykefravær og øke pensjoneringsalderen. Aftenposten omtalte dette i februar i år og forteller at et av særtrekkene er en bedriftskultur med vekt på trivsel og ”gøy på jobben”. Legg merke til anførselstegnene avisen brukte i uttrykket ”gøy på jobben”. At medarbeiderne har det moro på jobben finner ikke Aftenposten seriøst nok til å skrive uten gåseøyne – selv om det altså er et sentralt kjennetegn på en bedrift som går i bresjen for å løse en av de virkelige store utfordringene i norsk arbeidsliv.
Den selvsamme avisen omtalte i mai i år oppsiktsvekkende
forskningsprosjekter som viser at humor og latter helbreder hjertesykdommer og
sukkersyke, reduserer stresshormonet kortisol og adrenalin, og at hjertesyke og
diabetespasienter som lo mer trengte mindre blodtrykksenkende midler og hadde
langt færre hjerteinfarkt. Men dette presenterer journalisten i en kuriøs og
underholdende form og vitser om ”latter på blåresept”. Medisinsk forskning som fokuserer
på andre virkemidler for å redusere og behandle sykdom - kjemiske medisiner, mosjon, kosthold, etc. – blir aldri presentert i en slik lettvint og latterliggjørende form i mediene.
Betydelig lavere dødelighet med mer humor
Et revolusjonerende norsk forskningsprosjekt omkring
humor og dødelighet har vakt stor oppsikt i internasjonale forskerkretser, men
er av norske riksmedier og helsemyndigheter i stor grad oversett. Hele
53 500 personer ble fulgt opp over sju år i den andre Helseundersøkelsen i
Nord-Trøndelag (HUNT 2), ledet av blant annet professor Sven Svebak ved NTNU. Den
største forskjellen i helseeffekt fikk forskerne da de brukte en nitrinns skala
for vennlig humoristisk sans. De som scoret aller best hadde bare halvparten så
høy dødelighet over de syv årene sammenlignet med gruppen som scoret lavest på
humoristisk sans.– At forskjellene på dødelighet skulle være så stor, var
overraskende for hele forskningsgruppen, sier NTNU-professoren. Også da
forskerne tok for seg personer med alvorlige lidelser som kreft, diabetes,
hjerte og karsykdommer var overlevelsen klart bedre blant dem som scoret høyt
på humoristisk sans.Men fordi det er humor det forskes på, tas det ikke
på alvor av mediene, helsevirksomhetene og -myndighetene, til tross for at
dette er forskningsresultater som kunne bedret livskvaliteten til store deler
av befolkningen.
Medarbeiderne er viktigere enn dine kunder. Vet sjefen det?
Humor har altså gjennomgående lav status i det norske samfunnet. Dette er nok årsaken til at både privat og offentlig sektor i stor grad neglisjerer den enorme mengden forskning og empiri som stadfester at de interne sosiale relasjonene, herunder humor og arbeidsglede, er heltsentrale for motivasjon, prestasjoner, omdømme og lavt sykefravær. Skolesektoren er intet unntak, med mye trist ledelse og organisasjonskultur. Men suksesskolene har det gøy. I vår siste bok ”Riktig rektor?”, hvor vi intervjuet 11 fremragende rektorer med stor suksess i sine skoler, ser vi at ett av fellestrekkene nettopp er humor og glede i organisasjonen. En av dem er Hemne Videregående på Kyrksæterøra som til og med har humor og galskap som eget fag på timeplanen. Ferske metaundersøkelser slår entydig fast at myk ledelse gir bedre resultater enn hard ledelse, vi vet at indre motivasjon – somskapes av involvering og ledere som ser sin medarbeidere – gir bedre resultater enn ytre motivasjon, vi vet at stadig større deler av yrkesbefolkningen, ledet an av Generasjon Y i 20-årene, jobber av lyst og ikke plikt. Da er det både slurvete og ulønnsomt av eiere, styrer og ledelse å ikke sørge for å skape en sosial og leken organisasjon som bruker selvironi og galgenhumor for å møte utfordringer og krevende hverdager.
AMIGO skaper begeistring
Humor er ett av de fem elementene som skaper
begeistring hos medarbeiderne: Anerkjennelse, Mestring, Inspirerende mål, Glede
og humor og Oss: vi-følelse og involvering. Sammen med Morten Eriksen-Deinoff i
HumanEffect as har vi utviklet et program for å hjelpe virksomheter å innføre
begeistring som konkurransefortrinn hos ledere og medarbeidere. Fordelene er
åpenbare: Begeistrede medarbeidere yter mer og jobber mer effektivt, er mer
lojale, tåler motgang bedre, er mer oppfinnsomme – og har det mer moro på
jobben. Begeistring smitter til kolleger og kunder.
Men da må virksomheten ha en sjef som ser, blir sett og involverer sine medarbeidere, og som har sosiale antenner og humoristisk sans.
Ledersjekk nr 1: Mangler sjefen din humor?
Hvis svaret er ja: Se deg om etter ny jobb. Fort.
Jon Morten Melhus er siviløkonom NHH og har bl.a vært tidligere direktør ved Den Norske Opera, redaktør i Radio 1 og har bred ledererfaring. De ti siste årene har han jobbet i rådgivingsselskapet Humor & Lønnsomhet med leder- og organisasjonsutvikling, med fokus på å øke begeistring, medarbeidertilfredshet og lønnsomhet i arbeidslivet. Hans kunnskap og bakgrunn innenfor ledelse og organisasjonsutvikling, sammen med hans entertainment-erfaring, har gjort ham til en av Norges mest etterspurte foredragsholdere om begeistringsledelse og entusiasme i arbeidslivet. Hans bøker om begeistring i arbeidslivet, ”Latterlig lønnsomt”, "Begeistring!", ”Lure ledere” og ”Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang”, har solgt i nærmere 40.000 eksemplarer . Første fredag i måneden i hele 2010 står Melhus på scenen i edutainmentforestillingen ”FREDAGSMØTE MED KOMMENTARKAMERATENE” på Latter, Aker Brygge.
www.begeistring.no
Comments