Av Jon Morten Melhus, rådgiver og forfatter av ”Riktig rektor”, www.begeistring.no
Ingen europeiske land bruker så mye penger på skole og får så lite læring igjen som Norge. 800 000 elevene i grunnskolen og den videregående skolen opplever urovekkende store kvalitetsforskjeller i hvordan lærere greier å stimulere til læring og overføre sin kunnskap. Problemet er dårlig ledelse, en manglende forståelse av at en skole må ledes som enhver annen kunnskapsbedrift. Det er selvsagt mye positivt med norsk skole; ikke minst at den er tilgjengelig for alle både geografisk og økonomisk. Men selv om det er et økende fokus på å bedre kvaliteten i norske skoler, er det fortsattforuroligende langt igjen.
Den norske skole har følgende hovedutfordringer:
1. Dårlig arbeid tolereres ved norske skoler
Møtet mellom lærer og elev er den viktigste arenaen for
læring. Hvis eleven er uheldig og får en lærer som ikke motiverer og
tilrettelegger undervisningen, kan det gi store konsekvenser både for elevens
yrkesvalg, helse og livsløp. For ti år siden hadde skoleverket et mer
fatalistisk syn på elevenes utviklingspotensial, og var av den oppfatning at
visse elever hadde et utgangspunkt det var umulig å gjøre noe med. Men dette
synet har forskningen nå avvist. Det er dokumentert at uansett hvilke elever du
har, kan du få oppsiktsvekkende resultater med riktige metoder og fokus. På skolene vet alle hvilke lærere som er dårlige, forteller Utdanningsdirektoratet, men de får likevel lov til å fortsette med sin
mangelfulle undervisning for tusenvis av elever. I TALIS-undersøkelsen 2008
(Teaching and Learning International Survey), som gjøres på ungdomsskoletrinnet
i 23 OECD-land, forteller nesten 60 prosent av ansatte i den norske skole at
dårlig arbeid blir tolerert ved deres skole. Dette gir et lite oppløftende
bilde av skolenes «kvalitetskultur».
2. Dårligere resultater enn i andre land
Fjerdeklasseelever i Norge har dårligere leseferdigheter enn
i andre OECD-land (Vest-Europa, Tyrkia og USA), viser den såkalte
PIRLS-undersøkelsen som gjennomføres hvert femte år (Progress in International
Reading Literacy Study, 2006. Det står ikke bra til i ungdomsskolen heller.
PISA (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers
kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i 57 land, og ble sist gjennomført
våren 2006. Norge kommer sørgelig dårlig ut i forhold til våre naboland: Hovedbudskapet
fra PISA-undersøkelsen er at de norske elevene presterer under
OECD-gjennomsnittet innen alle fagområdene og – enda mer alvorlig – har en
tilbakegang på alle de tre områdene siden den første undersøkelsen i 2000.
Norske elever kommer bra ut i demokratisk forståelse og engasjement, men
ICCS-undersøkelsen (The International Civic and Citizenship Education Study)
viser at det ikke er skolen, men hjemmet som har størst betydning på dette
området.
3. Urovekkende stort frafall i videregående
Én av tre elever fullfører ikke videregående skole på
landsbasis. Men det interessante er at mange videregående skoler har betydelig
lavere frafall og ikke-bestått både på allmenn og yrkesfag enn andre skoler. Selv
om noe av forskjellene kan skyldes elevgrunnlaget, er det liten tvil om at deler av drop-out
skyldes dårlig kvalitet på undervisningen i mange videregående skoler.
4. Norge bruker mest penger og får minst læring igjen
Problemet er ikke dårlig økonomi og lite ressurser. Norge er det landet i Europa som bruker mest
penger på skolen og får minst læring igjen for pengene. Det er heller ingen
sammenheng mellom pengene som brukes på elevene og de karakterene som oppnås.
For eksempel er Oppegård kommune nummer 24 i Norge på karakterrangeringen, men bare
på 394. plass i pengebruk.
Problemet er ikke lærerne, men rektorene
Hvordan kan så store deler av skolevesenet i et søkkrikt og kunnskapsbasert land som Norge
fortsatt ha en undervisningskultur som i for liten grad ser hver enkelt elevs
behov og muligheter, som ikke tar hensyn til individuelle forskjeller hos
elevene, som ikke skaper nysgjerrighet og som lar lærere undervise med
mangelfullt eller intet tilsyn? Som rektor Solfrid Grøndahl ved Røyse skole så sterkt sier
det i ”Riktig rektor?”: ”Jeg mener det er barnemishandling når vi lar barn gå til skolen hver eneste dag i visshet om at de møter noe de ikke mestrer.”Årsaken er ikke dårlige lærere, det er bare et symptom. Grunnen til at mange skoler ikke er gode nok, skyldes i stor grad dårlige rektorer, som ikke har erkjent at de må være profesjonelle ledere for skolen.
I skolen har det historisk sett være liten forståelse for betydningen av
ledelse og en engasjert organisasjonskultur. Mye tyder på at altfor mange
skoler fortsatt har rektorer uten tilstrekkelig kunnskap, evner eller
personlighet til å være en visjonær og motiverende leder for alle skolens
ansatte. TALIS 2008 avslører også at norske skoleledere sjeldnere setter i verk
tiltak ved svake lærerprestasjoner enn sine utenlandske kolleger. Dermed får ikke lærere og øvrig stab det arbeidsmiljøet og den faglige og personlige utviklingen de behøver og fortjener
– med elevene som offer.
Gode skoler skyldes gode rektorer
Problemene i skolen er ikke så kompliserte og uløselige som media og politikere kan gi
inntrykk av. Det er nemlig stadig flere skoler som løser dem. Disse skolene har
fornøyde elever, lærere og foreldre og oppnår svært gode resultater.
Fellestrekket for disse suksessrike skolene: De har gode rektorer som fokuserer
på ledelse. Innenfor ideell, offentlig og privat sektor har vi gjennom 10 år og
tre bøker studert og forsket på lederskap. Etter flere års dypdykk i internasjonal
og norsk skoleforskning, hos universiteter og høyskoler, politikere,
myndigheter, direktorater og etater, rektorer og lærere, er den klare
konklusjonen at skoleledelse ikke er vesensforskjellig fra ledelse av alle
andre typer kunnskapsvirksomheter i samfunnet. Det er mange eksempler på skoler
med dårlig arbeids- og undervisningsmiljø og svake resultater, som får ny
rektor og i løpet av få år utvikles til en mønsterskole. I boken ”Riktig rektor?” som
utgis nå, har vi har dybdeintervjuet 11 fremragende rektorer i Norge som på
ulike måter har lykkes med skolen sin. Vi ser at gode rektorer involverer medarbeidere, foreldre og elever i å skape en felles visjon og samlende kultur for skolen. De utvikler, støtter
og følger opp lærerne og sørger for at alle forhold ved skolen skal ha som formål
å skape best mulig rammer for god, tilpasset undervisning for hver enkelt elev.Dermed behøver utdanningsminister Kristin Halvorsen bare ett hovedfokus for å komme på banen og kvalitetssikre
den norske skole: Sørg for at skoleeierne ansetter gode rektorer og utvikler og
støtter dem i deres lederoppgaver. Og gjennomfør dette fortest mulig, fordi det er så altfor
mange elever som faller utenfor i et skolesystem hvor tilfeldighetene fortsatt
avgjør hva slags lærere de blir utsatt for.
Det er den sikreste, enkleste og raskeste veien for å sikre god
skolegang for 800.000 norske elever.
Comments